.jpg)
Godnatthistorier for barn - en guide til hva som fungerer ved leggetid.
Det er noe eget med historier når lyset er dempet og dagen nesten er over.
Plutselig kan et barnerom bli til en skog full av snakkende dyr, et slott langt borte eller et romskip på vei mot en fremmed planet. For barnet er det et nytt eventyr. For den voksne kan det være noen av de roligste minuttene man får sammen den dagen.
Og kanskje er det nettopp derfor godnatthistorien har overlevd det meste. Nye skjermer, nye apper og nye leggerutiner har kommet til, men vi fortsetter å lese, fortelle og lytte til historier før barn skal sove.
Hvorfor lese godnatthistorier for barn?
En godnatthistorie trenger ikke å ende med at barnet sovner før siste side er lest for å ha gjort jobben sin. Etter en dag med lek, barnehage, skole, skjerm, middag, tannpuss og kanskje litt kaos på toppen, kan historien bli et lite skifte i tempo. Nå er dagen snart ferdig. Nå skal kroppen få roe seg.
Og akkurat denne overgangen ser ut til å ha betydning. Søvnforsker Jodi Mindell og kolleger har gjennom flere studier sett på barns leggerutiner. Forskningen viser blant annet sammenhenger mellom faste kveldsrutiner og tidligere leggetid, kortere tid før barnet sovner, færre oppvåkninger og lengre søvn.
Det betyr ikke at det finnes én perfekt leggerutine som alle familier bør følge. Det viktigste er ofte at kvelden blir noenlunde gjenkjennelig. Tannpuss, pysj, dempet lys og en historie kan være mer enn nok. Når det samme skjer kveld etter kveld, vet barnet etter hvert hva som kommer. Historien blir et lite holdepunkt mellom alt som har skjedd i løpet av dagen og natten som venter.
Og så er det kanskje den enkleste grunnen av alle: Dere får noen minutter sammen. I en hverdag hvor både barn og voksne stadig skal videre til noe, kan en godnatthistorie være et av de få øyeblikkene hvor ingen egentlig skal noe annet.
Godnatthistorier for ulike aldre
Historiene barna elsker, forandrer seg gjerne i takt med at de blir større. Først er det kanskje stemmen din og bildene som er mest spennende. Senere kommer favorittkarakterene, fantasiverdenene og historiene som helst aldri skal ta slutt.
Barn er selvfølgelig forskjellige, så se på alderen som en liten pekepinn – ikke en fasit.
0–2 år: For de aller minste handler historien minst like mye om nærheten som om selve handlingen. Stemmen din, fanget ditt, bilder, lyder og små rim kan være mer enn nok. Og hvis barnet blar tre sider frem, to tilbake og plutselig er mer opptatt av å spise på boka enn å høre hvordan historien slutter? Helt normalt.
I denne alderen kan også separasjonsuro gjøre leggingen litt ekstra krevende. Hvis dere er midt i en periode hvor barnet helst vil ha mamma eller pappa helt inntil seg, har vi samlet [tre konkrete tips til legging for barn mellom 1 og 2 år].
2–4 år: Nå begynner mange barn å få skikkelige favoritter – og de er ikke nødvendigvis interessert i variasjon. Dyr, morsomme figurer, fantasi og historier om ting barnet kjenner igjen fra sin egen hverdag kan slå godt an. Finner dere en favoritt, må dere gjerne belage dere på å bli godt kjent med den.
4–6 år: Nå tåler historiene gjerne litt mer. Mer fantasi, mer humor, små mysterier og akkurat passe mye spenning. Barnet begynner kanskje også å avbryte underveis med spørsmål, egne teorier og ganske bestemte meninger om hva karakterene burde ha gjort.
6–9 år: At barnet lærer å lese selv, betyr heldigvis ikke at høytlesningen må ta slutt. Nå kan dere begynne på lengre historier og bøker som fortsetter fra kveld til kveld. Ett kapittel før leggetid kan bli en koselig tradisjon – og det kan være overraskende vanskelig også for den voksne å stoppe når kapitlet er slutt.
9–12 år: For de større barna handler historien kanskje mindre om å sovne og mer om å lande litt før natten. Fantasy, mysterier, humor og lengre fortellinger kan passe fint, enten barnet leser selv, dere leser sammen eller barnet lytter til en lydbok.
Og det finnes egentlig ingen alder hvor barn plutselig blir «for store» til å bli lest for.
Hvis barnet fortsatt spør om du kan lese ett kapittel til, er det kanskje grunn nok til å fortsette.
Leggingen er vanskelig i kveld? Dette kan dere prøve
Noen ganger gjør man tilsynelatende alt riktig. Kvelden er rolig, historien er lest og barnet ligger i sengen, men søvnen kommer ikke. Hvis barnet nesten aldri sovner før klokken 20.30, men legges klokken 19.30 hver kveld, kan tidspunktet være en del av forklaringen. Innen behandling av søvnvansker hos barn finnes det blant annet en metode kalt bedtime fading. Kort fortalt kan leggetiden i en periode legges nærmere tidspunktet barnet faktisk pleier å sovne. Når innsovningen går lettere, flyttes tidspunktet gradvis tidligere. Hvis leggingen har blitt en gjentakende kamp, ville jeg gått videre til [Når barn ikke vil sove: Hva gjør man, og hva sier forskningen?].
Historien gjør barnet mer gira: Målet er ikke å finne den kjedeligste boken i huset, men den mest spennende historien i bokhyllen er kanskje heller ikke førstevalget akkurat før barnet skal sove.
For mange fungerer historier med et behagelig tempo, kjente karakterer eller en trygg avslutning godt. Det viktigste er ikke hvilken kategori historien tilhører, men hva som faktisk skjer med barnet mens dere leser.
Barnet ber om vann, en ny bamse og tre historier til: Avtal før dere begynner. «Vi leser to kapitler, og så er det god natt.» Barnet kan fortsatt protestere, men avslutningen blir i hvert fall kjent på forhånd. Det viktigste er at rutinen er praktisk for familien.
Barnet trenger deg i rommet: For noen barn er ikke historien problemet. Det vanskelige begynner når mamma eller pappa skal gå. Da trenger ikke løsningen være å gå fra «jeg sitter her til du sovner» til «nå må du sovne alene» fra én kveld til den neste.
Hvis familien ønsker å endre dette, finnes det gradvise metoder hvor forelderen fortsatt er til stede, men trekker seg forsiktig tilbake over tid. Man kan for eksempel begynne ved sengen, senere sitte litt lenger unna og gradvis nærme seg døren.
Hodet går fortsatt i hundre: Da trenger ikke enda en historie nødvendigvis være løsningen. Noen barn liker bedre en enkel pusteøvelse eller noe annet som gir oppmerksomheten ett rolig sted å være.
Barnet er generelt veldig «påskrudd»: Hvis uroen ikke bare dukker opp når lyset slukkes, kan det være nyttig å se litt bredere på hva som skjer gjennom dagen. Roo har en egen artikkel om [uro hos barn, hvorfor det skjer og hva du kan gjøre], som blant annet ser på søvn, skjermtid og hvordan barnet har det i kroppen og hverdagen.
Skjermfrie eventyr og historier med Roo
Som foreldre selv ønsket vi oss et sted barna kunne forsvinne inn i historier, bruke fantasien og finne litt ro – uten at enda en del av dagen måtte foregå foran en skjerm.
Derfor har vi fylt Roo med eventyr, meditasjoner, pusteøvelser og rolige lydlandskap. Mye av innholdet bygger på kjente teknikker som pust, visualisering og kroppsskanning, men pakket inn på en måte som føles naturlig og spennende for barn.
Selv om Roo er en app, er tanken at barnet skal kunne glemme at skjermen finnes. Alt innhold kan spilles via en ekstern høyttaler, slik at telefonen eller nettbrettet kan bli igjen utenfor barnerommet.
Hvordan Roo blir en del av kvelden, er forskjellig fra familie til familie. Noen setter på et eventyr som dagens godnatthistorie. Andre leser først og lar Roo fortsette når boka er ferdig. Noen barn elsker meditasjonene og pustereisene, mens andre finner ett bestemt eventyr som må høres igjen. Og igjen. Og igjen.
Akkurat sånn synes vi det skal være.
Roo skal ikke være enda en ting som må gjøres «riktig». Vi ønsker bare å gjøre det litt enklere å skape små, rolige øyeblikk i en hverdag som ofte går ganske fort.
Mindre skjerm. Mer fantasi. Og kanskje litt mer ro før natten.
Comments