Når barn ikke vil sove: Hva gjør man – og hva sier forskningen?

Det finnes kvelder hvor «god natt» egentlig betyr starten på en lang forhandling. Dette kjenner vi så altfor godt til, og er en av grunnene til at vi skapte Roo.

Vannflasken er full. Tannpussen er unnagjort. Bamsen ligger der den skal. Likevel kommer barnet ut igjen.

"Jeg er ikke trøtt." "Jeg må bare si én ting." "Kan du ligge her litt til?"

Som foreldre er det lett å møte dette som et problem som må løses: Barnet skal sove, vi skal få kvelden tilbake, og klokken går. Da kan selv et lite spørsmål fra sengekanten kjennes som runde elleve i en kamp ingen av oss ønsket å delta i.

Men noen ganger er ikke det mest nyttige spørsmålet “hvordan får jeg barnet til å sovne?” Kanskje er det heller: “Hva gjør det vanskelig å gi slipp på dagen akkurat i kveld?”

Barn som ikke vil legge seg, er ikke alltid barn som ikke er trøtte

For et barn er leggetid mer enn søvn. Det er å avslutte leken, gå glipp av det som skjer i resten av huset og være på avstand fra oss. Et barn kan være stuptrøtt og samtidig protestere mot hele overgangen.

Det perspektivet har hjulpet oss. Ikke fordi protestene forsvinner, men fordi de blir lettere å forstå. «Jeg vil ikke sove» kan bety «jeg klarer ikke å roe ned», «jeg trenger litt mer nærhet» eller ganske enkelt «jeg vil ikke at denne dagen skal være over».

Og ja: Noen ganger betyr det faktisk at barnet ikke er trøtt ennå. Leggetid er ikke en magisk bryter, og søvn kan ikke kommanderes frem. Vi voksne vet jo dette selv. Jo hardere vi prøver å sovne, desto mer våkne kan vi bli.

Det forskningen sier - i korte trekk

Barns søvn varierer mer enn samtalene i garderoben i barnehagen ofte gir inntrykk av. Temperament, alder, utvikling, sykdom og det som skjer i familien, kan påvirke søvnen. Nattlige oppvåkninger er også vanlig langt inn i småbarnstiden. Helsenorge anbefaler derfor å se på helheten: Hvordan har barnet det over tid, og får barnet og familien nok hvile?

Det best dokumenterte hverdagsgrepet er heller ikke en avansert søvnmetode. Det er gjenkjennelighet. En stor internasjonal studie av over 10 000 små barn fant en tydelig sammenheng mellom regelmessige kveldsrutiner og blant annet kortere innsovningstid, færre oppvåkninger og lengre søvn. Studien beviser ikke at én bestemt rutine får alle barn til å sove, men den støtter noe mange foreldre merker selv: Når barnet vet hva som kommer, blir overgangen ofte lettere.

Det er hele forskningspoenget. Rutinen trenger ikke være perfekt, lang eller lik naboens.

Det som overrasket oss mest

Vi trodde lenge at en god leggerutine først og fremst handlet om de riktige tingene: tannpuss, bok, dempet lys og riktig klokkeslett.

Men rekkefølgen er bare halve jobben. Den andre halvdelen er følelsen barnet forbinder med den.

Hvis kvelden hver dag ender i masing, tidspress og forhandling, kan også den mest korrekte rutinen bli et signal om konflikt. Derfor prøver vi å tenke mindre på hvordan vi skal “få barnet til å sove”, og mer på hvordan vi kan hjelpe barnet med å “lande”.

Det kan se helt forskjellig ut fra familie til familie. Hos noen er det en bok. Hos andre er det en hånd på ryggen, en rolig samtale eller den samme historien kveld etter kveld. Poenget er ikke hva som ser finest ut utenfra. Poenget er hva som faktisk gjør skuldrene litt lavere – også hos den voksne.

En rutine som krever at foreldrene er pedagogiske supermennesker hver kveld, er neppe en særlig god rutine.

Når barnet kommer ut for femte gang

Vi har ingen replikk som virker hver gang. Men det hjelper ofte å svare på behovet uten å åpne hele kvelden på nytt.

Det kan være så enkelt som:

«Jeg skjønner at du ikke har lyst til å sove ennå. Du trenger ikke få til søvnen. Nå skal kroppen bare få hvile, og jeg er i nærheten.»

Det tar bort litt av prestasjonen. Barnet trenger ikke bevise at det er trøtt, og vi trenger ikke vinne en diskusjon om hvorvidt klokken er leggetid.

Andre kvelder må vi undersøke det åpenbare: Er barnet sultent, redd, sykt, overtrøtt eller fullt av noe som skjedde tidligere på dagen? Ingen lydfil eller leggerutine skal overdøve et reelt behov.

Og av og til blir det bare en rotete kveld. Det er ikke et tegn på at alt dere gjør, er feil.

Hvor Roo passer inn

Vi skapte Roo fordi vi selv ønsket et enkelt, skjermfritt holdepunkt når dagen skulle avsluttes. Ikke en app som lover å «fikse» barns søvn, men et rolig lydunivers som kan gjøre det lettere å være sammen i overgangen.

For noen blir et kjent eventyr signalet om at dagen er ferdig. Andre barn liker en kort pusteøvelse eller lyden av regn. Det fine med lyd er at barnet kan lukke øynene og lytte, uten enda flere bilder og valg å forholde seg til.

Velg gjerne ett eventyr sammen før dere går på rommet. Da slipper letingen å bli en ny forhandlingsrunde, og historien kan få den samme plassen i kvelden som en kjent nattasang.

Prøv Roo gratis i 2 måneder

Når bør dere be om hjelp?

En vanskelig uke eller flere oppvåkninger betyr ikke nødvendigvis at barnet har et søvnproblem. Men hvis søvnen over tid går tydelig utover barnet eller familien, barnet virker uvanlig slitent, har smerter eller pustevansker, eller dere kjenner at situasjonen ikke lenger er håndterbar, bør dere kontakte helsestasjonen eller fastlegen.

I arbeidet med å utvikle Roo har vi vært i kontakt med leger, annet helsepersonell og ansatte i barnevernet og barnehager. De har gitt oss verdifulle råd om hvordan vi bør utforme innholdet. Vår erfaring er at helsetjenesten består av mange dyktige fagpersoner som kan være en god støtte for familier når et barn strever med søvnen.

Det er ikke å mislykkes med leggingen. Det er å ta familiens søvn på alvor.

Vi skulle gjerne avsluttet med et råd som fikk alle barn til å sovne på ti minutter. Det rådet finnes ikke. Men kanskje kan denne tanken gjøre neste kveld litt lettere:

Barnet gir deg ikke nødvendigvis en vanskelig kveld. Barnet har kanskje en vanskelig kveld.

Da er ikke oppgaven vår å skape den perfekte leggingen. Bare å hjelpe dagen forsiktig i mål.

Referanser

Helsedirektoratet. [Søvn hos barn 0–2 år](https://www.helsenorge.no/barn/sovn-hos-barn/). Helsenorge, oppdatert 21. august 2025.

Mindell, J. A. mfl. (2015). [Bedtime routines for young children: A dose-dependent association with sleep outcomes](https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC4402657/). *Sleep, 38*(5), 717–722.